Informasjon knyttet til situasjonen i Ukraina

Mange mennesker er på flukt fra Ukraina. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ba tidlig alle kommunene i Norge om å vurdere sin kapasitet til å bosette flyktninger derfra. 

Hvor mange kan Evje og Hornnes ta imot?

Kommunestyret i Evje og Hornnes kommune vedtok i ekstraordinært kommunestyremøte torsdag 10. mars å kunne bosette 20 flyktninger, i første omgang. Dersom det skulle bli behov for å bosette flere etter hver, er kommunen positiv til det. 

Fredag 18. mars mottok kommunen en anmodning fra IMDi om å bosette 70 flyktninger fra Ukraina. Dette ble behandlet i kommunestyremøtet torsdag 31. mars. Der ble det bestemt at Evje og Hornnes kommune, i 2022, bosetter inntil 50 flyktninger. Kommunen stiller seg positiv til å bosette ytterligere flyktninger på sikt, etter nye anmodninger fra IMDi.

Har du ledig utleiebolig? 

Evje og Hornnes kommune ønsker informasjon om hvilke utleieboliger som kunne vært brukt til å bosette flyktningene. Tirsdag 15. mars la kommunen ut informasjon på sin hjemmeside og facebookside, om hvordan man kan registrere at man har en ledig utleiebolig, som kan brukes til dette formålet. Les mer om dette her.

Informasjon til de som flykter 

Alle borgere fra Ukraina som skal søke asyl i Agder, må registrere seg på politihuset i Kristiansand. Politiet viser til noen relevante linker:

Asylsøkere fra Ukraina blir registrert på politihuset i Kristiansand (pressemeldingen er ikke tilgjengelig lengre)

Slik søker ukrainske borgere kollektiv beskyttelse i Norge (kontaktinformasjon for asylsøkere)

Om krigen i Ukraina (infomasjonsside om krigen i Ukraina)

Helsehjelp for asylsøkere og flyktninger i Norge (informasjonsside på helsenorge.no)

Offisiell informasjon til flyktninger fra Ukraina (facebookside laget av UDI)

Siste nytt fra myndighetene

Her kan du følge med på siste nytt fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Blant annet kan du lese om hvor mange flyktninger de forskjellige kommunene er bedt om å bosette:

Aktuelt fra IMDi

Situasjonen i Ukraina gjør at det har blitt et økt fokus på jodtabletter. Dette fordi det kriges i nærheten av Ukrainas atomkraftverk, og det da kan være forhøyet risiko for atomulykke. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet understreker derimot at: "På grunn av den store geografiske avstanden (mellom Norge og Ukraina) er det svært lite sannsynlig at det blir nødvendig å ta jodtabletter i Norge." 

Evje og Hornnes kommune har utviklet rutiner for utlevering av jodtabletter, om det skulle bli nødvendig. 

Hva hjelper jod mot?

Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og reduserer risikoen for kreft der. Jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod, og ikke mot andre radioaktive stoffer.

Hvem kan bli anbefalt å ta jod?

Barn og unge under 18 år, og gravide og ammende kvinner. Det kan i helt spesielle tilfeller også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år. 

Hvor får man tak i jod?

Jod får man kjøpt reseptfritt på apoteket. Det anbefales å ha tabletter hjemme til de i målgruppen, som en del av egenberedskapslageret sitt. Dette har vært et råd i mange år, og er ikke nytt nå på grunn av angrepet mot Ukraina. 

Når skal man ta jod?

Ved hendelser som gjør at man burde ta jod, vil kriseutvalget for atomberedskap gi råd om dette. Myndighetene skal altså si ifra dersom det blir aktuelt. 

På lager hos kommunen

Evje og Hornnes kommune har jodtabletter på lager til barn og unge under 18 år og gravide og ammende kvinner, og har en plan for å distribuere disse til de aktuelle målgruppene på en rask og effektiv måte, om det skulle bli aktuelt. 

Nasjonal informasjon

Informasjon om jodtabletter (fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine nettsider 8. mars 2022)

Regjeringen har laget en oversikt på sine nettsider med svar på ofte stilte spørsmål rundt Russlands angrep på Ukraina og håndteringen i Norge. Siden oppdateres fortløpende. Her finner du den: 

Angrepet på Ukraina - spørsmål og svar (Regjeringens nettside)

Andre nyttige linker til oppdaterte kilder (Statsforvalterens nettside)

Mange barn opplever krig som skremmende og vanskelig. De hører og ser nyhetssendinger som gir sterke bilder av menneskelige lidelser.

Det finnes flere pålitelige aktører som har gode råd om hvordan man kan snakke med barn og unge om vanskelige hendelser, deriblant krigen som nå foregår i Ukraina og frykten for atomutslipp. Her er noen av de:

Helsenorge

Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet råd om hvordan voksne kan snakke med barn om krig og frykt for atomutslipp. Rådene er rettet mot både foreldre, omsorgspersoner og profesjonelle slik som lærere, barnehageansatte og helsepersonell. 

Råd til foreldre: Slik kan du snakke med barn og ungdommar om krig og frykt for atomulykker
Råd til profesjonelle: Slik kan du snakke med barn og ungdommar om krig og frykt for atomulykker

Unicef

På Unicef sine nettsider kan du lese noen viktige råd om hvordan man, som voksen, kan snakke med barn om krigen i Ukraina.
Les saken her.

Redd Barna

Redd Barna har laget en artikkel med syv råd om hvordan man kan snakke med barn om krigen i Ukraina.
Les saken her. 

NRK Super

NRK Super har laget en ekstrasending om krigen i Ukraina, der de også svarer på spørsmål som barn og unge har. Husk å vurdere barnets alder før du viser sendingen. 
Se sendingen her.

Regjeringen

Regjeringen svarer på spørsmål fra barn om krigen i en egen pressekonferanse for barn 2. mars 2022.
Se pressekonferansen her.