Gulrot

Gulrot er rimelig, lett å få tak i året rundt og passer perfekt som både hverdagsmat og snacks!

Litt om gulrot 

Dagens gulrot stammer opprinnelig fra sentral- og vest-Asia, og har vært dyrket i over 2000 år. De første variantene var lilla, gule og hvite, men på 1600-tallet dyrket nasjonalistiske, nederlandske bønder frem oransje gulrøtter til ære for deres Kongehus Oranien som betyr «appelsin». 

Gulrot er blitt en av verdens mest spiste grønnsaker – og det med god grunn: den anvendelig og svært holdbar. Hvert år dyrkes det tusenvis av tonn gulrøtter i Norge, det høstes ca 54 000 tonn gulrøtter årlig - det er mange munnfuller!

Hvorfor gulrot er så bra 

Gulrot inneholder betakaroten som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A er viktig for syn, hud og immunsystemet vårt. Dersom vi får i oss mer betakaroten enn kroppen trenger, lagres det i huden og gir den en gyllen farge. I tillegg inneholder gulrøtter fiber som er godt for fordøyelsen og gir oss metthetsfølelse.

Oppbevaringstips

For å sikre lengst mulig holdbarhet bør gulrøtter oppbevares kjølig, helst i en pose eller boks i kjøleskapet for å beholde fuktigheten. Har du slappe gulrøtter? Ikke kast dem! Du kan få dem sprø igjen ved å legge dem i en skål med iskaldt vann i en halvtime. Ellers er de slappe gulrøttene perfekte å bruke i supper, puréer eller ovnsbakte retter.
 

Månedens utfordring: Prøv gulrot på ulike 4 måter denne måneden.
Neste måned: Vi går i dybden på en rotgrønnsak med kraftig smak og mye C-vitamin … følg med!

Kålrot

Den er rimelig, næringsrik og perfekt i gryter, ovn og som smakfull rotmos. 

Kålrot

Litt om kålrot 

Kålrot er en kryssing av kål og nepe. Det var den sveitsiske botanikeren Gaspard Bauhin som registrerte at kålrot vokste vilt på den svenske landsbygda på 1600-tallet. Han kalte det for svensk kålrot, og av den grunn blir den ofte kalt Swede på engelsk. Kålroten har vært viktig i norsk kost gjennom generasjoner – fra klassikere som komle til ovnsretter og råkostsalater.

Hvorfor kålrot er så bra 

Det er en god kilde til vitamin C og fiber – som jo hjelper fordøyelsen.

Vi må få C‑vitamin gjennom mat og drikke, fordi kroppen vår ikke kan lage det selv. Vi trenger C‑vitamin for å lage kollagen, og det er viktig for bindevev, brusk, beinvev og tannbein. Altså er tennene våre avhengig av C-vitamin for å holde seg på plass i munnen! 

C-vitamin fungerer også som en antioksidant, som beskytter cellene våre mot skader og bidrar til at kroppen holder seg frisk.

En form for C‑vitamin som ofte brukes i mat er Askorbinsyre E300 - det er et tilsetningsstoff som fungerer som en antioksidant og hindrer harskning og fargeforandringer. 

I tillegg hjelper C‑vitamin kroppen å ta opp jern fra maten vi spiser. 

Oppbevaringstips

Kålrotens egenskaper bevares best ved å lagres kjølig, helst i en pose eller boks i kjøleskapet for å beholde fuktigheten. Kålrot kan holde seg flere uker, ofte måneder, men når du har kuttet den, bør den spises i løpet av noen dager.
 

Månedens utfordring: Prøv en grønnsak du aldri har smakt før!

Grønnkål

Denne nærings-spekkede kålen finner du i hyllen med salatposer. Grønnkål kan brukes som den er rå, som smoothie, den kan smørdampes, stekes, kokes i gryter og stuing. Du kan til og med lage sprøstekt snacks av den! 

Grønnkål

Litt om Grønnkål

Grønnkål har på kort tid fått mye oppmerksomhet og løftes ofte frem som en «supergrønnsak» på grunn av sitt næringsrike innhold. Den dukker stadig oftere opp i oppskrifter, mattrender og sosiale medier, gjerne brukt på kreative måter. Til tross for at den for mange oppleves som en «ny» grønnsak, kan vi se av skriftlige- og arkeologiske funn at grønnkål har vært dyrket i Norge helt siden vikingtida! 

Hvorfor grønnkål er så bra

Den er proppfull av næringsstoffer, og det er bladene har størst næringsverdi. Grønnkål har et høyt innhold av vitamin A, vitamin C og vitamin E, samt kobber, jern og fiber. Vitamin E fungerer som en antioksidant og bidrar til å hindre at frie radikaler skader cellene. Jern er livsviktig - det binder blant annet oksygen i blodet ved hjelp av røde blodceller. Kobber er nødvendig for energiomsetningen i cellene, og gjør at blodet kan levre seg slik at sår kan gro. For fakta om vitamin A og vitamin C, se gulrot og kålrot. Trendy eller ikke, grønnkål fortjener en solid plass som en supergrønnsak på kjøkkenet. 

Oppbevaringstips

Oppbevar grønnkål i plastpose eller lufttett boks i kjøleskapet. Legg gjerne et tørt papir i posen for å trekke til seg fukt og forlenge holdbarheten. Frys den gjerne ferdig renset i porsjoner som passer til smoothie, omeletter eller gryter. Om du dyrker grønnkål selv, skyll før bruk, men ikke før lagring.

Rødløk 

Rødløk er lett gjenkjennelig på sin rødlilla farge og milde, litt søtlige smak. Den egner seg spesielt godt rå i salater og salsaer, men kan også stekes, syltes, bakes eller karamelliseres. Rødløk tilfører både farge, aroma og friskhet til alt fra salater og brødskiver til gryter og ovnsretter.

Rødløk

Litt om rødløk 

Rødløk har vært en del av kostholdet i tusenvis av år, og stammer trolig fra Asia. Det antas at den ble dyrket i Norge allerede i vikingtiden. Siden den gang har rødløken blitt videreutviklet gjennom selektiv dyrking, og rødløk dyrkes i dag over store deler av verden.

Hvorfor rødløk er så bra  

Rødløk er rik på antioksidanter, særlig antocyaniner, som bidrar til å beskytte kroppens celler. Den er rik på vitamin C som kan være gunstige for immunforsvaret. I tillegg gir den masse smak i både varme og kalde retter. Den milde, søtere smaken skiller den fra den litt skarpere gule løken. Rødløk har mye fiber av typen inulin som blir søtere på smak ved oppvarming. 

Oppbevaringstips

• Oppbevar løk mørkt, tørt og svalt.
• Den trives bedre i luftige nett og kurver.
• Hold løk adskilt fra poteter – de forkorter hverandres holdbarhet.
• Kuttede rødløk bør oppbevares i tett boks i kjøleskap og brukes innen 3–5 dager.

7 ulike måter å bruke rødløk på:

1. Grillet rødløkspyd tykke båter med olje, salt og pepper. Ha gjerne paprika, sopp og/eller kjøtt mellom båtene. 
2. Stekt rødløk i smør til karbonader, til poteter eller brødskiver. 
3. Syltet rødløk til tacolefser, burgere, pokebowls, salater og fiskeretter.
4. Toast med karamellisert rødløk i soyasaus og Worchestershiresaus. Rist brødet og topp med parmesan og skinke. 
5. Frisk salat med ruccola, tomater, agurk, nøtter, oliven og sitrondressing. 
6. Rødløksalsa med tomater, mango, koriander, lime, olivenolje som topping til fisketaco, quesadillas, kyllingspyd. 
7. Ostebakt rødløk med kremost, rømme, panko, salt, urter og hvitløk. 

Isbergsalat

Isbergsalat har en mild smak og er sprø – den holder seg sprø lenge, selv med dressing på. Den brukes ofte i salater, taco, burgere og som tilbehør til varme retter. De største bladene kan gjerne brukes som wraps-lefse. 

Litt om isbergsalat

Isbergsalat stammer opprinnelig fra USA og ble utviklet på tidlig på 1900-tallet. Navnet «iceberg» kommer trolig av at salaten den gang ble fraktet omgitt av knust is, for å holde den kald under togtransport. Isbergsalat var trolig blant de første og eneste salatene som beholdt kvaliteten sin etter denne type frakt.

Isbergsalat er i nær familie med andre hodesalater. Den har et høyt vanninnhold og en kompakt struktur, som gir lang holdbarhet og den knasende konsistensen.

Hvorfor isbergsalat er så bra

Isbergsalat har lavt energiinnhold, men er rik på kostfiber. Den er en kilde folat og vitamin K. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, og vitamin K bidrar til normal blodlevring og opprettholdelse av normal beinhelse.

Oppbevaringstips

• Isbergsalat har bedre holdbarhet enn bladsalat, og holder flere uker i kjøleskap. 
• Kjøling gjør issalaten ekstra sprø.

6 ulike måter å bruke isbergsalat på:

1. Klassisk salat med vinaigrette
2. I taco, salatwrap, pitabrød og på burger 
3. Som «salatskip» fylt med kjøtt, fisk eller bønner
4. Finstrimlet i råkost
5. Lett stekt på grill, wok eller panne
6. "Salatkiler" toppet med sitron, eddik, hvitløk, parmesan og bacon. 

Blomkål

Blomkål har en mild smak og sprø konsistens. Blomkål er en allsidig grønnsak som kan brukes både rå og tilberedt. Den passer like godt i supper, gryter og gratenger som i salater og som snacks. 

Litt om blomkål

Blomkålen slik vi kjenner den, ble utviklet gjennom dyrking i middelalderen. De første sikre skriftlige kildene som beskriver blomkål er fra 1100–1200-tallet. Planten ser ut til å komme fra områdene rundt det østlige Middelhavet og på Kypros. Rundt 500 år senere spredte dyrkingen seg videre nordover i Europa og til Norge. 

Blomkål forbindes ofte med sitt hvite blomkålhode. Fargen er hvit fordi de grønne bladene rundt skjermer hodet fra sollyset som ville ha misfarget blomkålen. Imidlertid finnes det også blomkål med andre farger. Oransje blomkål får fargen sin fra innholdet av betakaroten (vitamin A). Grønn blomkål får fargen sin fra innholdet av klorofyll. Lilla blomkål får fargen sin fra innholdet av antocyaniner. Fargede blomkåltyper smaker nokså likt som de hvite, men kan være mildere eller søtere.

Globalt ble det produsert over 25 000 000 tonn blomkål i 2023! 

Oppbevaringstips

• Blomkål egner seg godt til lagring
• Pakk den inn og legg den i kjøleskapet.

Agurk

Agurk er en allsidig grønnsak som kan spises rå, syltet, i kalde sauser eller som smakstilsetning i vann. Den gir friskhet og sprø konsistens til mange retter.

Litt om agurk

Agurk tilhører gresskarfamilien og har vært dyrket i over 3000 år. Den stammer sannsynligvis fra Nord-India. Agurk som vi kjenner den finns ikke viltvoksende, men det vokser fremdeles nærstående arter i de samme områdene. Agurken kom etter hvert til Europa gjennom handel, og er i dag en av de mest populære grønnsakene i verden. I Norge har produksjonen av agurk i drivhus har blitt veldig stor - det produseres nesten nok til å dekke etterspørselen.

Hvorfor agurk er så bra

Det er blitt en kjent sak at agurk består av nesten bare vann, rundt 98 %. Faktisk inneholder en hel slangeagurk omtrent like mye som to glass vann. Vann er veldig bra for fordøyelsen, transport av næringsstoffer, utskylling av avfallsstoffer og temperaturregulering. 

Agurk inneholder noe kalium, som bidrar til regulering av blodtrykket og normal muskelfunksjon. I tillegg inneholder den noe fosfor, Men det finnes frukt og grønnsaker som er bedre kilder til disse næringsstoffene enn agurk, og det er derfor det anbefales å spise variert. 

Oppbevaringstips

• Oppbevar agurken i kjøleskap, gjerne i grønnsaksskuffen.
• For å beholde sprøheten bør den oppbevares i plast eller legges i en tett beholder.
• Unngå temperaturer under 7 °C over lang tid, da den kan få kuldeskader.
• Oppskåret agurk bør oppbevares i kjøleskap og brukes raskt, innen noen få dager.

6 ulike måter å bruke agurk på: 

1. Frisk salat med agurk i biter blandet med salat, tomat, fetaost, nøtter og vinaigrette.
2. Agurk på grovt brød sammen med ost, pesto eller makrell i tomat.
3. Tzatziki til grillmat, wrap eller i pita.
4. Agurkstaver med dipp av hummus eller yoghurt.
5. Agurksalat med tynne skiver agurk blandet med eddik, litt sukker og pepper.
6. Snacks på varme sommerdager kan man knaske på en agurk med litt salt på. 
7. Agurkjuice med eple, spinat og litt sitron.

Tomat

Tomat er en allsidig grønnsak som kan brukes på nesten uendelige måter. Den kan spises fersk, stekes, kokes, syltes, gratineres eller smørdampet. Du kan også kjøpe den hermetisert eller soltørket. Tomat er en viktig ingrediens i supper, sauser, tomatpuré og tomatketchup. 

Litt om tomat 

Tomat har sitt opphav i Sør- og Mellom-Amerika. På 1500-tallet kom den til Europa, men det var først flere hundre år senere at den ble en utbredt matplante. I Norge begynte dyrkingen på 1900-tallet. Norske tomater dyrkes hovedsakelig i drivhus, men kan også dyrkes utendørs i de varmeste områdene av landet. Rogaland er størst på tomater i Norge.

På verdensbasis ble det produsert rundt 189 millioner tonn tomater i 2021, mens den norske produksjonen var på omtrent 13 300 tonn.

Hvorfor tomat er så bra  

Tomater inneholder flere viktige næringsstoffer, blant annet vitamin C, betakaroten og kostfiber. Betakaroten omdannes til vitamin A i kroppen, som bidrar til normal hud og syn. Vitamin C støtter immunforsvaret og hjelper kroppen med å ta opp jern fra maten vi spiser.

Kostfiber fremmer en sunn fordøyelse, gir økt metthetsfølelse og bidrar til et godt miljø for de nyttige bakteriene i tarmen. Disse bakteriene spiller en viktig rolle for den generelle helsen.

Den karakteristiske røde tomatfargen skyldes antioksidanten lykopen. Forskning har undersøkt om lykopen kan bidra til å redusere risikoen for blant annet prostatakreft, og det kan se lovende ut. For best mulig opptak av lykopen, anbefales det å varmebehandle tomatene og tilsette litt fett. Tomatsaus eller tomatsuppe med litt olje er derfor gode alternativer.

Oppbevaringstips

Tomater holder seg best i romtemperatur. Lagre dem på kjøkkenbenken for å utvikle smaken best. Oppbevaring i kjøleskap kan føre til at smaken og aromaen svekkes, samtidig som frukten lettere blir myk og melen.

Tomater slipper ut etylengass som gjør at noen frukter og grønnsaker modner raskere. Derfor bør de ikke oppbevares sammen med modne råvarer som er følsomme for etylen, slik som epler og avokado. Men hvis du ønsker å fremskynde modningen deres, kan det være et smart triks å legge dem sammen med tomater.

6 ulike måter å bruke tomat på: 

1. Klassisk tomatsalat med tomater i båter og rødløk, servert med litt olivenolje, basilikum og pepper.
2. Hjemmelaget tomatsuppe med løk, hvitløk og kokt egg.
3. Ovnsbakte tomater med ost, urter og olje.
4. Bruschetta med hakkede tomater, mozzarella og basilikum på ristet grovbrød.
5. Pastasaus med tomater, løk og hvitløk.
6. Fylte tomater med couscous, ris eller grønnsaker bakt i ovnen.

Brokkoli

Brokkoli kan kokes, stekes i wok eller gratineres, og den egner seg godt til frysing. Brokkolien bør kokes eller dampes bare et par minutter for å få best smak og bevaring av næringsstoffene. 

Litt om brokkoli 

Brokkoli tilhører korsblomstfamilien, sammen med blomkål, kål, grønnkål og rosenkål. Den har sitt opphav i Middelhavet, nærmere bestemt Italia der den ble dyrket frem for over 2000 år siden. I dag dyrkes brokkoli over hele verden, og i Norge er vi selvforsynte i den norske sesongen som varer fra juni-oktober. Navnet «brokkoli» kommer fra det italienske ordet broccolo, som betyr «kålens blomsterkam».

Hvorfor brokkoli er så bra  

Brokkoli er en ekte næringsbombe. Den inneholder blant annet vitamin C, vitamin K, folat, kalium og fiber. Vitamin C bidrar til et normalt immunforsvar og hjelper kroppen med opptak av jern fra maten. Vitamin K er viktig for å opprettholde normal beinhelse. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Fiber gjør at maten blir værende lengre i magesekken før den sendes videre, dette gir en senere blodsukkerstigning, jevnere og mer langvarig energi. 

For spesielt interesserte; brokkoli inneholder et spesielt enzym. Det kan omdannes til en kraftig antioksidant som kan blant annet beskytte mot kreft, redusere risiko for hjerte- og i rå tilstand. Omdannelsen av enzymet skjer ved tygging eller skjæring i rå tilstand. Prosessen stanser ved høye temperaturer, så kutt gjerne opp brokkolien mellom 5-40 minutter på forhånd om den skal varmebehandles. 

Oppbevaringstips

• Oppbevar brokkoli i kjøleskap, gjerne i grønnsaksskuffen.
• Den bør pakkes inn for å beskyttes mot uttørking. 
• En vassen brokkoli kan kvikne til ved å kutte litt av stilken og sette den i vann. 

6 ulike måter å bruke brokkoli på: 

1. Kremet brokkolisuppe med stekt sjampinjong og baconbiter på toppen.
2. Spicy brokkoliwok med chili, bønner, rødløk og grillet paprika.
3. Ovnsbakt brokkoli med litt olje, parmesan og krydder.
4. Brokkoligrateng med egg, hvitløk, fetaost, og ostelokk på toppen.
5. Pastasaus av brokkoli, spinat og erter. Kjør i blender med melk, sitron og oregano. 
6. Smørdampet brokkoli som tilbehør til middagen.